Skolens plan for et godt skolemiljø
Plan for å sikre et godt psykososialt miljø ved DNSGC
Forord
Ved skolen vår har vi en visjon om å fremme et inkluderende, mangfoldig og støttende miljø der elever føler seg trygge på å være dem de er. Vi ønsker å levere fra oss elever med en selvtillit og mestringsfølelse de trenger for å lykkes i framtiden som møter dem. For å få dette til er det viktig at alle elevene er omgitt av et trygt og godt psykososialt miljø. Denne handlingsplanen viser hvordan vi jobber, og hvilke retningslinjer vi forholder oss til på vår skole.
Opplæringsloven kap 12
- 12-1. Verkeområdet for kapitlet
Dette kapittelet gjeld for skolen, leksehjelpordninga og skolefritidsordninga. - 12-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø
Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, inkludering, trivsel og læring. - 12-3 Nulltoleranse og systematisk arbeid
Skolen skal ikkje godta krenkjande oppførsel, som til dømes mobbing, vald, diskriminering og trakassering.
Skolen skal arbeide kontinuerleg for at alle elevane skal ha eit trygt og godt skolemiljø. - 12-4 Plikt til å sikre eit trygt og godt psykososialt skolemiljø (aktivitetsplikt og dokumentasjonsplikt)
Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på korleis elevane har det, og om mogleg gripe inn dersom nokon krenkjer ein elev.
Alle som arbeider på skolen, skal melde frå til rektor dersom dei får mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Det gjeld også når ein elev seier sjølv at ho eller han ikkje har det trygt og godt. Skolen skal snarast undersøkje saka og rette opp situasjonen med eigna tiltak. Rektor skal melde frå til kommunen eller fylkeskommunen i alvorlege tilfelle.
Skolen skal lage ein skriftleg plan for tiltaka i ei sak. I planen skal det stå:
- kva problem tiltaka skal løyse
b. kva tiltak skolen har planlagt
c. når tiltaka skal gjennomførast
d. kven som skal gjennomføre tiltaka
e. når tiltaka skal evaluerast
Skolen skal dokumentere kva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikta etter første til andre ledd, i den forma og det omfanget som er nødvendig.
- 12-5. Skjerpa aktivitetsplikt dersom ein som arbeider på skolen, krenkjer ein elev
Dersom ein som arbeider på skolen, får mistanke om eller kjennskap til at ein annan som arbeider på skolen, krenkjer ein elev, skal vedkommande straks melde frå til rektor. Rektor skal melde frå til kommunen eller fylkeskommunen, med mindre meldinga er openbert grunnlaus. Dersom ein som arbeider på skolen, får mistanke om eller kjennskap til at ein i leiinga ved skolen krenkjer ein elev, skal vedkommande melde frå til kommunen eller fylkeskommunen direkte. - 12-6. Statsforvalteren si handheving av aktivitetsplikta i enkeltsaker 4
Dersom ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, kan eleven eller foreldra melde saka til statsforvaltaren etter at saka er tatt opp med rektor.
Statsforvaltaren skal avgjere om plikta til å rette opp situasjonen med eigna tiltak etter § 12-4 andre ledd og plikta til å lage ein skriftleg plan etter § 12-4 tredje ledd er oppfylt. Dersom saka ikkje er tatt opp med rektor, det er under ei veke sidan ho vart tatt opp eller eleven ikkje lenger går på den aktuelle skolen, skal statsforvaltaren avvise saka, om det ikkje er særlege grunnar til å behandle ho.
Kommunen og fylkeskommunen skal utan hinder av lovfesta teieplikt leggje fram alle opplysningar som statsforvaltaren meiner må til for å greie ut saka.
Kjem statsforvaltaren til at skolen ikkje har oppfylt plikta til setje inn eigna tiltak etter § 12-4 andre ledd eller plikta til å lage ein skriftleg plan etter § 12-4 tredje ledd, kan statsforvaltaren påleggje kommunen eller fylkeskommunen å rette forholdet. Dersom saka elles vil bli unødig forseinka, eller dersom det er grunn til å tru at kommunen eller fylkeskommunen ikkje kjem til å rette forholdet, kan statsforvaltaren vedta kva skolen skal gjere for at eleven skal få eit trygt og godt skolemiljø. Statsforvaltaren kan vedta reaksjonar etter skolereglane, jf. § 10-7, eller vedta at ein elev skal byte skole, jf. § 13-2.
Avgjerda til statsforvaltaren er eit enkeltvedtak. Statsforvaltaren skal setje ein frist for gjennomføringa av vedtaket og følgje opp saka.
Definisjon av begreper
Mobbing
Mobbing har hatt en tradisjonell definisjon som sier at mobbing er negative, uvennlige eller aggressive handlinger hvor hensikten er å skade offeret fysisk eller psykisk. Mobbingen foregår i et ujevnt styrkeforhold og over tid.
Mobbing betegnes også i dag under nye definisjoner som sier at mobbing er handlinger som hindrer opplevelsen av å høre til og være en betydningsfull person i fellesskapet og hindrer muligheten til medvirkning.
Vold
Er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, og får den personen til å gjøre noe mot sin vilje eller å slutte og gjøre som den vil. (Jmf. Isdal, ATV 2016) Diskriminering Betyr at en person blir dårlig behandlet eller trakassert, for eksempel på grunn av kjønn, funksjonsevne, tro, hudfarge eller opprinnelse.
Trakassering
Trakassering når en person blir utsatt for handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende. Med unnlatelser menes det fravær av handlinger, for eksempel å holde tilbake informasjon.
Trakasserende atferd har mange ulike uttrykk og former. Trakasseringen kan være rettet mot den personen man er (for eksempel personlighet eller utseende) eller mot forhold i arbeidet (for eksempel faglig nedvurdering eller fordeling av oppgaver). 5
Trakassering kan skje direkte gjennom ord og handlinger, men også på mer indirekte måter. (arbeidstilsynet.no/tema/trakassering/)
Skolens forebyggende arbeid
Som en 1.-13. skole arbeider vi mye med forebyggende arbeid på alle trinn, fra de yngste elevene som er under 6 år ved skolestart til de eldste som er myndige. Skolens egenart er preget av en stor utskifting av elevmasse fra år til år, noe som gjør det ekstra viktig å arbeide med relasjoner og klassemiljø. Å føle seg trygg med seg selv, i klassen og på skolen er avgjørende for at læring skal finne sted og for at man skal trives, derfor setter vi dette arbeidet høyt på agendaen hos oss. Vi har et eget årshjul (se vedlegg) for skolens arbeid med det psykososiale miljøet.
Oppstart av skoleår
I oppstarten av skoleåret har vi et høyt fokus på relasjonsbygging på alle trinn og på tvers av trinnene på skolen. Vi gjennomfører aktiviteter som fremmer trygghet hos den enkelte, i klassen, på skolen og i lokalsamfunnet. Det arbeides ulikt innad i klassene etter hvilket trinn elevene befinner seg på. De første skoledagene og ukene brukes det mye tid på:
- bli kjent aktiviteter
- navneleker
- turer med klassen
- turer og aktiviteter på tvers av trinnene
- tur i Arguineguin for å bli kjent i nærområdet
- spesielt stor voksentetthet i skolegården
- felles frokost for alle elever og lærere
Skolens ansatte må sette seg inn i skolereglene og opplæringslovens kapittel 12. Før skoleåret starter for elevene, gjennomgås skolens rutiner og handlingsplan for et å sikre et godt psykososialt miljø med de ansatte.
Foreldremøter avholdes tidlig. Det holdes et informasjonsmøte for alle foresatte og foreldremøter for de enkelte klassene.
Skolenivå
Skolen har utarbeidet skolereglene som gjelder for alle elever ved skolen. Skolereglene gjennomgås i alle klasser og det sendes ut linker hvor foresatte kan lese gjennom. I oppstarten av hvert skoleår må foresatte og elever signere på at skolereglene er lest.
Skolens elevråd arbeider for og med det psykososiale miljøet ved skolen. De er delaktige i organisering av aktiviteter som fremmer et godt skolemiljø. Elevrådene (GSK og VGS) er representert i skolens styre hvor man har jevnlige oppdateringer omkring arbeidet med §12 ved skolen.
Gjennom året gjennomføres en rekke aktiviteter på tvers av trinn ved skolen der alle er med, aktiviteter som skolefrokost, felles turer for hele skolen eller for hovedtrinnene (småskole, mellomtrinn, ungdomstrinn, videregående), felles juletur til Las Palmas for å se på julekrybbe og gå på skøyter, volleyballturnering og karneval for å nevne noen.
I friminutter har vi god oppdekking av voksne som har inspeksjon. Inspeksjonsplan justeres gjennom året etter behovene som kommer frem i elevmassen.
Det gjennomføres trivselsundersøkelser, elevundersøkelsen, elevsamtaler, foreldremøter og utviklingssamtaler etter gjeldene planer (se vedlegg Årsplan for et trygt og godt skolemiljø)
På videregående trinn arrangeres det «sosiale ettermiddager» for de som ønsker å komme. Dette er spesielt tiltenkt de elevene som bor alene, men alle videregående elever er velkomne. Det er et helt frivillig tilbud hvor målet er å fremme trygghet og trivsel mellom elevene på videregående.
Skolen har en sosiallærer tilgjengelig for samtaler med elever ved behov. Sosiallærer er behjelpelig overfor lærere og evt. arbeid i klassene. I oppstarten av skoleåret holdes et «Hjemme alene – hvordan bo alene i Spania» kurs for elever på VGS.
Klassenivå
Det brukes mye tid på å trygge elevene i klassen og arbeidet med klassemiljø og relasjonsbygging i klassene prioriteres høyt, spesielt i oppstarten av skoleåret. Utover skoleåret arbeides det kontinuerlig for å sikre at alle føler seg trygge, sett og hørt i klassene.
Klassene utarbeider felles klasseregler i tillegg til gjennomgangen av skolereglene.
I hver klasse settes det av minst 10 timer til systematisk trening av ferdigheter og holdningsskapende arbeid i forhold til klassemiljø, toleranse, respekt og medborgerskap. (se vedlegg Årsplan for et trygt og godt skolemiljø)
Avdekking
Det er flere muligheter for skolen å fange opp om elevene ikke har et trygt og godt skolemiljø. Dette gjøres blant annet gjennom tett samarbeid med hjemmet, elevsamtaler, observasjoner og elevundersøkelsen.
Utdanningsdirektoratets elevundersøkelse gjennomføres hver høst. Der blir elevene spurt om det psykososiale miljøet ved skolen. Resultatene presenteres for lærere, elever, FAU og skolens styre.
To ganger pr år gjennomføres sosiometrisk undersøkelse på alle trinn. Denne blir gjennomgått i trinnmøter i etterkant av gjennomføring. Det er også et minimum av 2 faste elevsamtaler mellom kontaktlærer og elever per skoleår. I elevsamtalene skal mobbing tas opp som tema i form av om man vet om, utfører eller opplever mobbing. I tillegg kommer uformelle samtaler faglærere, assistenter og kontaktlærere har med elever i skolehverdagen.
Voksentettheten i friminutt gjennom inspeksjoner gir god mulighet til observasjoner og inngripen i hendelser. Skolen bruker Conexus skole som plattform hvor loggføring av observasjoner føres. Dette gir ledelsen og kontaktlærer en god oversikt over hendelser og arbeidsgangen rundt hendelser.
Håndtering og aktivitetsplikt
I saker hvor man mistenker, observerer og får beskjed om at retten til et trygt og godt psykososialt skolemiljø ikke er ivaretatt, er skolen forpliktet til å sette i verk tiltak. Skolen skal innenfor aktivitetsplikten høre de involverte elevene, undersøke bredt og grundig og finne tiltak som sørger for at elevene har et trygt og godt skolemiljø. Skolen følger videre saksgangen som er beskrevet i lovverket til opplæringsloven kapittel 12.
Kontinuitet og evaluering
Handlingsplanen skal årlig vurderes i forhold til videreutvikling og utbedringer. Dette skal gjøres i: – Personalet – Elevråd/klasseråd – FAU – Skolens styre Planen er publisert på skolen hjemmeside og foresatte er informert om den i oppstarten av skoleåret.
Lenker til viktige dokumenter
Årshjul psykososial handlingsplan
Aktivitetsplan skjema